Løvetann

Løvetann

onsdag 26. juni 2013

Taffeland

Var ute en tur ved Mosvatnet for å se om Ringnebbdykkeren enda var der, men beklagelig nok var den ikke der lenger. I stedet fant jeg en art jeg sårt trengte bilder av, nemlig Taffelanda. Jeg viste fra før at det var to hanner i området, men jeg klarte å finne 3 hanner og en (mulig) hybrid hunn mellom Taffeland og Toppand! Dette blir i så fall det 15 hybrid funnet i Norge! Endene var ganske sky, og uansett hvor lenge jeg lå kamuflert, satt og ventet, listet meg innpå osv. kom jeg ikke nærmere enn ca. 25 meter. Til slutt gav jeg opp, og tenkte at jeg ikke kom til å klare å komme nærmere, før noe skjedde. 2 av hannene og hybriden begynte å svømme nærmere. Jeg la meg ned, tok frem høytaleren, og begynte å spille lyd, og da ble det fart i dem ;)

Taffeland er en ande-art i Aythya familien sammen med bl.a Rødhodeand, Hvitøyeand, Toppand og Bergand. Den blir 42-49 cm. lang og har et vingespenn på 72-82 cm. En mellomstor and med kort hals og kompakt hode. Hannen har grå rygg med rustrødt hode og hals over svart bryst er den helt særpreget blant våre dykkender. Hunnen er gråbrun med lysere kinnpartier og sider. Den er mer anonym, men skiller seg lett fra andre hunner i Aythya-familien ved bl.a lys øyering og strek bak øyet. Taffelanda holder mye til ved parker, men spiser som regel ikke brød. Den dykker selv hyppig etter mat på bunnen på 1-2,5 meters dyp. Den trives best i områder med mye åpent vann, men med vegetasjon lett tilgjengelig. Selv om Taffelanda foretrekker ferskvann, trekker den gjerne ut til saltvann dersom det den blir drevet ut pga. frost osv. Den hekker i innsjøer, og eggene blir lagt i Mai. De 8-10 grønn-grå eggene blir lagt i et rede av strå, pinner, gress og blader maks 10 meter fra vann. Eggene ruges i 24-28 døgn, men ungene er ikke flygedyktige før etter 50-55 døgn.










Generell info:

Bildene er tatt liggende langflat på bakken med kamuflasjedrakt på, under avspilling av lyd. Kamera (Nikon D5100) og Linse (Sigma 150-500 mm f5,6-6,3) var på bakkenivå. Linsa har en "fot" som den står på, slik at hverken kamera eller linsa trenger å være nedi bakken. Alle bildene er tatt med blenderåpning f13, noe som gir en god skarphet, noe som for meg er ganske greit, men en skal likevel være forsiktig med å ha for høy blenderåpning ettersom det kan påvirke skarpheten på bildene på en negativ måte. Gode lysforhold gjorde at jeg kunne bruke ISO så lav som 250. Med slike innstillinger skulle en tro at lukkertiden ble rimelig lav, men de fleste bildene er tatt med en lukkertid på 1/800 sekund.

mandag 24. juni 2013

Våren

Sitter her med bilder og flotte naturopplevelser fra våren som fløy forbi. Hadde fra i fjor planlagt hvilke arter jeg skulle fotografere denne Våren, men det ble endring i planene underveis. Men man skal ikke klage. Mye av tiden min har jeg brukt på Vassøy, hvor det har vært flere interresante arter. Men alikevel har jeg hatt turer litt overalt i Rogaland. Generelt sett har det til nå vert ett flott år, men jeg har enda ikke kommet til min favoritt-sesong, nemlig høsten. På høsten er det vadefuglfotografering som står på programmet. Men mer om det kommer, her er noen bilder fra Våren og tidlig Sommer :)













tirsdag 11. juni 2013

Rørsanger

Var så heldig at jeg fikk oppleve den flotte Rørsangeren rundt Stora Stokkavatn forleden. Det var to fugler, og forhåpentligvis holder de seg og hekker :) 

Rørsangeren (Acrocephalus scirpaceus) er en Sanger i Acrocephalus-gruppen. Rørsangeren er 13 cm lang, og har et vingespenn på 17-21 cm. Rørsangeren veier mellom 10-16 gram. Likestor med Sivsanger, men med større vinger, og bredere gump og stjert. Også veldig lik Myrsanger, men med lengre nebb, kortere vinger og smalere kropp. Drakten varierer fra brun-oliven-grå farge på ryggen hos de adulte fuglene, og en rødlig brun farge hos ungfuglene. Rørsangeren hekker i takrørskoger på lavlandet hvor det er kontinentalt klima. Rørsangeren bygger reiret sitt mellom sivstrå som er minst 1 meter høye. Reiret er laget av gress, planterester, spindelweb, blader og sivstrå, som formes som en kopp. Reiret bygges som regel nært bekker eller små innsjøer hvor fuglen lett kan finne mat. De 3-5 små grønn-hvite eggene med mørke flekker ruges av begge kjønn i 10-12 dager, før ungene klekker. Ungene forlater redet igjen etter 10-14 dager. Fuglen har siden 1947 vært en norsk hekkeart. Hekkeantallet i Norge er nå ca. 1600-2400 par, og antallet er stadig økende.